Etter noen år i hovedstaden, og en tur innom Bårdar-akademiet og musikal-linja der, er Maria Træbakken nå tilbake i hjembyen Bergen. I Oslo var hun så heldig å bo med to kompiser, som tilfeldigvis også var musikkprodusenter, og demo-lageret var i stadig forøkning. Demoene havnet i et studio i Bergen, og dermed var returen, og et musikalsk samarbeid som skulle være starten på dette, et faktum. 　　Som ung, norsk, kvinnelig artist innen pop-sjangeren er det kanskje for noen enkelt å dra paralleller til andre på det norske musikk-kartet satt i samme bås. Men Marias ærlige og direkte tekster gjør ikke hennes musikk til glad-pop, og det, kombinert med nettopp det som er henne, gjør henne unik i mengden av unge, lovende. 　　Hun henter inspirasjon fra en god variasjon av musikalske forbilder, som Michael Jackson, Janis Joplin, Dua Lipa, Post Malone og Bergens egne konge Lars Vaular. Og Jan Eggum. For det er nettopp gjennom sine norske tekster at Træbakken får frem hvem hun er 100%. Hun elsker å kle av seg gjennom tekstene sine, sunget på kav Bergensk-dialekt, og takker sin bakgrunn i teater for at hun har lært å gi faen og å blottlegge seg selv. Der mange artister synes det blir for sterkt å synge på norsk, er det akkurat dette Maria liker. Det blir liksom nærmere hjertet.